Vietnamesiske flyktningers minnesmerke

 

 

Many Vietnamese boat people were rescued by Norwegian ships.

 

Now it's time to honor those captains and crews who saved lives at sea.

 

 

 

70.000 båtflyktninger ble reddet til havs, og 6.500 reddet av norske skip.

70,000 boat people were rescued at sea, and 6,500 refugees were rescued by Norwegian vessels.

 

Åtte hundretusen vietnamesiske flyktninger ankom nabolandene, hvorav 70.000 ble reddet til havs og 6.500 reddet av norske skip. Andelen er liten, men for mange av dem som ble plukket opp betyr det redning fra den sikre døden. Båtflyktningene forteller ofte at de så flere skip seile forbi og at noen av dem så flyktningene be om hjelp uten å stoppe. Men flyktningebåter så ofte ut som en liten prikk på havet og var usynlige for mange skip.

De aller fleste skipene som reddet båtflyktninger var handelsskip. I tillegg kom amerikanske krigsskip som seilte i området. Det fantes også skip som kun hadde som oppdrag å redde båtflyktninger. Organisasjonen Leger uten grenser drev skipene ”Ile de Lumière ” og ”Cap Anamur” som reddet flyktningene og avverget mange piratangrep. Det norske skipet Lysekil var også i området.

En norsk kaptein på et tankskip forteller om egen redningsaksjon:

Jeg satt og spiste frokost i matsalen da jeg fikk telefon fra vakten. Han så en liten båt. Jeg gikk opp og så etter. Langt unna så jeg en liten båt, kanskje en  flyktningebåt. Vi snudde. Etterhvert så vi noen barn på båten. Det var litt sjø. Båten var uten motor. Vi måtte navigere skipet rundt for å komme i le for flyktningebåten så vi kunne komme inntil.

Flyktningene opplevde situasjonen slik:

Vi var 46 personer i en 11 meter lang båt. Vi hadde vært på havet i fem døgn. Det var midt i stormen. Bølgene var 5 – 10 meter høye. Motoren gikk i stykker etter det første døgnet. Vinden gjorde at vi drev mot Filippinene. Det 4. døgnet så vi flere skip og tenkte at vi krysset skipsleden. Vi hadde til sammen sett 6 skip seile forbi. Om natten brente vi klærne våre for å bli sett, men skipene stoppet ikke. Da vi ikke så flere skip, tenkte vi at vinden hadde blåst oss videre forbi skipleden. Håpet om å bli plukket opp ble stadig mindre.

Om morgen den 5. dagen så vi et stort skip seile forbi. Vi gjorde alt for å bli sett, men skipet forsvant til horisonten. Nok en gang forsvant håpet. Så ble skipet større og større igjen. Vi var uten motor og kunne ikke styre mot skipet. Det store skipet snudde sakte rundt oss. Til slutt lå vi side ved side slik at vi kunne komme oss over i skipet.

Det reddet livet til flyktningene.

Flyktningene fikk mat. Klær ble samlet inn av mannskapet og gitt til dem som hadde brent klærne sine for å signalisere. Flyktningene ble om bord på det norske skipet i to døgn før de ble transportert til en av flyktningleirene i Sørøst-Asia. Ved avskjeden stod den norske kapteinen på broen i full kapteinsuniform og håndhilste på hver flyktning som forlot skipet.

 26 år senere snakket den norske kapteinen og en av båtflyktningene sammen.

  • Båtflyktning: Hvorfor seilte dere forbi oss først? Vi tenkte at dere ventet på tillatelse fra Norge.
  • Kaptein: Vi så dere ikke. Det var helt tilfeldig at vi oppdaget dere. Da jeg skjønte at det var båtflyktninger, snudde vi skipet med en gang for å redde dere. Først da dere alle hadde kommet om bord på vårt skip og alle hadde det bra, rapporterte jeg til rederiet.

 

 

 

 

 

 

Støtte kan sendes til:


Vietnamesiske Flyktningers Minnesmerke

Vadumveien øst 23, 3159 Melsomvik, Norway

 

Kontonummer:

1503 17 77469

 

Contribution can be sent to:

Vietnamesiske Flyktningers Minnesmerke

Vadumveien øst 23, 3159 Melsomvik, Norway

 

DnB NOR Bank
IBAN: NO29 1503 1777469 (International Bank Account Number)
BIC: DNBANOKKXXX (Bank Identifier Code)

 

 

 

"Ved avskjeden stod den norske kapteinen på broen i full kapteinsuniform og håndhilste på hver flyktning som forlot skipet."

 

Kontakt:

post@takknorge.no